Jeg får henvisninger fra hele landet. Jeg møter alle de jeg hjelper på kontoret mitt den første gangen, men det sier seg jo selv at det blir vanskelig å gjennomføre alle timer på kontoret mitt når reiseveien blir lang. Derfor har jeg tilbud om digital oppfølging av alle som har behov for det. Mange lurer da på hvordan barn og ungdom med selektiv mutisme kan få god hjelp gjennom digitale møter. 

Nettbasert oppfølging kan gi mange muligheter, også for barn som strever med å kommunisere med personer utenfor den nærmeste trygghetssirkelen. Det viktigste er ikke om behandlingen foregår på et kontor eller gjennom en skjerm, men hvordan man tilrettelegger for trygghet, relasjon og gradvis utvikling. Og i denne artikkelen skal du få vite litt om hvordan nettbasert oppfølging kan se ut.

Selektiv mutisme (SM) kan gjøre det vanskelig for barn å kommunisere muntlig i bestemte situasjoner, selv om de snakker fritt i andre sammenhenger. For familier som søker hjelp, kan avstanden til aktuelle fagpersoner være en utfordring. Det finnes ikke nødvendigvis et lokalt tilbud med tilstrekkelig kunnskap om selektiv mutisme.

Digitale møter kan derfor være et viktig alternativ. Nettbasert oppfølging gjør det mulig å få veiledning og behandling uavhengig av hvor i landet familien bor. Det gir også mulighet til å involvere foreldre og andre viktige personer rundt barnet på en fleksibel måte.

Behandling trenger ikke alltid foregå i samme rom

Når man arbeider med selektiv mutisme, er relasjonen mellom barnet og behandleren svært viktig. Barnet må oppleve trygghet og få mulighet til å bli kjent med behandleren uten å kjenne på et forventningspress om å snakke.

Dette er fullt mulig å arbeide med digitalt, men det krever at man tenker litt annerledes rundt hvordan kontakten etableres.

For noen barn kan det være naturlig å delta i digitale møter ganske tidlig. Andre trenger lang tid før de er komfortable med å ha en behandler synlig på skjermen. Noen kan i starten foretrekke å vite at behandleren er til stede uten at de selv trenger å delta direkte.

Det finnes ikke én bestemt fremgangsmåte som passer alle. Barnets alder, utvikling, interesser, kommunikasjonsform og trygghet må være utgangspunktet for hvordan oppfølgingen legges opp.

Å bygge en relasjon gjennom skjermen

En viktig del av arbeidet kan være å finne aktiviteter som gjør det lettere for barnet å bli kjent med behandleren. Det kan være spill, tegning, bygging, små oppgaver eller andre aktiviteter barnet liker.

I begynnelsen kan behandleren ha en ganske tilbaketrukket rolle. Barnet og foreldrene kan for eksempel holde på med en aktivitet sammen, mens behandleren følger med fra skjermen. Etter hvert kan behandleren bli mer aktivt involvert.

Noen barn synes det er lettere dersom skjermen står et stykke unna. Da kan behandleren gradvis bli en mer naturlig del av situasjonen, uten at barnet opplever at oppmerksomheten er rettet direkte mot seg.

Andre barn kan ha behov for å bli kjent med behandleren på helt andre måter. Det kan være gjennom bilder, små videohilsener, spill eller andre former for kontakt som barnet selv opplever som overkommelige.

Målet er ikke å få barnet til å snakke så raskt som mulig. Målet er å etablere en trygg relasjon og skape erfaringer med kommunikasjon og samspill som barnet etter hvert kan bygge videre på.

Kommunikasjon kan skje på flere måter

Muntlig tale er ikke den eneste formen for kommunikasjon. For barn med selektiv mutisme kan det være viktig å få oppleve at de kan delta og uttrykke seg uten at stemmen må være tilgjengelig.

Digitale løsninger gir flere muligheter for dette.

Noen barn kan for eksempel begynne med å skrive korte svar i en chat. Andre kan svare ved å velge mellom bilder, bruke symboler eller vise frem noe de har laget. Foreldrene kan også formidle barnets svar i starten, dersom det er den formen for deltakelse som fungerer best.

Etter hvert kan man utforske nye kommunikasjonsformer dersom barnet er klart for det. Det kan innebære å bruke lyd, korte lydopptak eller video, men dette må alltid tilpasses barnets situasjon.

Det er viktig at slike aktiviteter ikke blir oppgaver barnet må gjennomføre for å tilfredsstille behandleren. De skal være muligheter for mestring og utvikling, og barnet skal få oppleve at det finnes flere veier inn i kommunikasjon.

Foreldrene er en viktig del av oppfølgingen

Ved nettbasert oppfølging får foreldrene ofte en særlig viktig rolle. De er gjerne til stede under møtene og hjelper til med å legge til rette for aktivitetene og kommunikasjonen.

Foreldrene kjenner barnet godt og vet ofte hvilke situasjoner som oppleves trygge, hvilke interesser barnet har, og hva som kan gjøre det lettere å delta.

Samtidig er det viktig at foreldrene får veiledning og støtte. De skal ikke stå alene med ansvaret for å gjennomføre behandlingen hjemme.

En del av oppfølgingen handler derfor om å hjelpe foreldrene med å forstå selektiv mutisme, se hvilke faktorer som påvirker barnets kommunikasjon, og finne gode måter å støtte barnet på i hverdagen.

Dette kan også innebære samarbeid med barnehage eller skole. Selv om behandlingsmøtene foregår digitalt, kan mye av arbeidet handle om å skape bedre forutsetninger for barnet i de miljøene der kommunikasjonsvanskene viser seg.

Faglig oppfølging kan gjennomføres digitalt

Nettbasert behandling handler om langt mer enn å møtes på video. Mange av temaene som inngår i oppfølging av selektiv mutisme, kan arbeides med digitalt.

Det kan blant annet være:

  • Psykoedukasjon: Å gi barnet og foreldrene kunnskap om selektiv mutisme og forståelse for hvorfor tale kan bli vanskelig i enkelte situasjoner.
  • Følelseshåndtering: Å hjelpe barnet med å forstå egne følelser og utvikle strategier for å håndtere situasjoner som oppleves vanskelige.
  • Regulering: Å utforske hva som bidrar til trygghet, og hvordan barnet kan få hjelp til å finne ro i situasjoner der kroppen er i beredskap.
  • Gradvis eksponering: Å planlegge små, tilpassede steg som gir barnet mulighet til å øve på situasjoner og kommunikasjonsformer som oppleves utfordrende.
  • Veiledning til barnehage og skole: Å hjelpe de voksne rundt barnet med å forstå vanskene og tilrettelegge for kommunikasjon og deltakelse.

Det digitale formatet kan også gjøre det enklere å involvere flere av personene som er viktige i barnets hverdag.

Hva skal til for at nettbasert oppfølging skal fungere?

Selv om digitale møter kan fungere godt, passer ikke denne arbeidsformen nødvendigvis for alle barn eller alle familier.

Det er blant annet viktig å vurdere barnets behov, familiens mulighet til å følge opp mellom møtene og om det finnes trygge voksne som kan bidra i arbeidet.

Det må også være rom for å endre fremgangsmåte underveis. Dersom en bestemt aktivitet ikke fungerer, betyr ikke det at nettbasert oppfølging er feil. Det kan ganske enkelt bety at barnet trenger en annen inngang eller et annet tempo.

Det viktigste er å finne veien som fungerer for barnet

Selektiv mutisme er en individuell vanske, og det finnes ingen oppskrift som passer for alle. Dette gjelder også når oppfølgingen foregår digitalt.

Noen barn trenger lang tid på å bli trygge på en ny person. Andre finner raskt glede i digitale aktiviteter og opplever skjermen som en god ramme for kontakt. For enkelte kan det å kommunisere skriftlig være et viktig første steg, mens andre trenger å begynne på helt andre måter.

Nettbasert oppfølging kan gi familier tilgang til faglig hjelp de ellers ville hatt lang reisevei til, og gjøre det mulig å arbeide systematisk med både barnet og omgivelsene.

Det avgjørende er at vi ikke lar selve kommunikasjonsformen styre forventningene til barnet. Vi må heller ta utgangspunkt i hvor barnet er, hva som oppleves trygt, og hvilke små steg som kan bidra til videre utvikling.

Det finnes mange veier til kommunikasjon. Vår oppgave er å hjelpe barnet med å finne den veien som fungerer for akkurat dem.