Kroppen styres av signaler som går gjennom nervesystemet. Disse signalene sendes både fra hjernen til kroppen og fra kroppen tilbake til hjernen. På den måten får hjernen informasjon om hva som skjer i kroppen og omgivelsene våre, samtidig som den kan sende beskjeder som påvirker hvordan kroppen reagerer.

Vi har ulike typer nerver og nervesystemer som har forskjellige oppgaver. Noen bidrar til at vi kan bevege kroppen, mens andre styrer funksjoner vi ikke trenger å tenke over, som pust, hjerterytme og fordøyelse.

En viktig del av nervesystemet er det autonome nervesystemet. Det regulerer blant annet kroppens beredskap og kroppens mulighet til å finne ro og hvile. En nerve som spiller en viktig rolle i dette systemet, er vagusnerven.

Hva er vagusnerven?

Vagusnerven er en av kroppens viktigste nerver. Den går fra hjernen og har forbindelser til flere av kroppens organer. Den er en sentral del av det parasympatiske nervesystemet, som blant annet bidrar til å regulere kroppens aktivitet og støtte funksjoner som hvile og fordøyelse.

Når vi opplever stress eller fare, kan kroppen gå i beredskap. Da kan pulsen øke, musklene spenne seg, og det kan bli vanskeligere å slappe av. Det parasympatiske nervesystemet bidrar til å regulere denne aktiveringen og hjelpe kroppen tilbake mot en roligere tilstand.

Vagusnerven er altså en del av kroppens system for regulering. Vi kan ikke skru den av og på som en bryter, men vi kan bruke ulike øvelser og aktiviteter som kan bidra til at kroppen finner mer ro.

Når kroppen ofte er i beredskap

Mennesker med selektiv mutisme kan oppleve stress i mange situasjoner fordi det å skulle snakke, eller bare være i bestemte sosiale sammenhenger, kan utløse angst. Selv om man ikke alltid merker det utenpå, kan kroppen være i høy beredskap.

Noen kan også være ekstra følsomme for sanseinntrykk som lyd, lys, berøring eller mye aktivitet rundt seg. Dette omtales noen ganger som høysensitivitet. Det er viktig å huske at mennesker med selektiv mutisme er forskjellige, og at ikke alle har slike erfaringer.

Når mange situasjoner oppleves krevende, kan det være nyttig å ha noen verktøy som hjelper kroppen med å finne ro. Det kan gjøre det lettere å håndtere stress og møte situasjoner som ellers oppleves vanskelige.

Hvordan kan vi trene kroppen til å finne ro?

Pusteøvelser og avspenningsøvelser kan være nyttige måter å hjelpe kroppen med å roe seg på. Slike øvelser kan påvirke kroppens reguleringssystemer og bidra til at man kjenner seg mer avslappet.

Men det er viktig å forstå at man ikke kan gjøre en pusteøvelse én gang og forvente at kroppen deretter blir flink til å finne ro. Det er litt som med fysisk trening: Man blir ikke sterk eller kommer i god form av å trene én gang. Kroppen trenger gjentatte økter over tid for å utvikle seg.

Slik er det også med kroppens evne til å regulere stress og finne ro. Når vi jevnlig gjør puste- og avspenningsøvelser, gir vi kroppen mulighet til å øve på å gå fra en tilstand av uro og aktivering til en roligere tilstand. Etter hvert kan man bli bedre kjent med hvordan det kjennes å være rolig, og hvilke strategier som hjelper når kroppen er stresset.

Det betyr at det er lurt å øve også når man ikke er stresset eller står i en vanskelig situasjon. Da får kroppen erfaring med øvelsene i trygge omgivelser. Når man senere opplever uro eller angst, kan det være lettere å ta i bruk strategiene man har øvd på.

Det handler altså om å trene kroppen over tid – ikke om å finne én øvelse som fjerner uroen med en gang.

Øvelsene fjerner ikke selektiv mutisme eller angsten knyttet til det å snakke, men de kan være en viktig støtte i arbeidet med å håndtere stress og gradvis utfordre det som er vanskelig.

Hvilke øvelser kan man prøve?

Det finnes mange ulike puste- og avspenningsøvelser. Noen passer for små barn, andre for litt større barn, ungdom eller voksne. Det viktigste er å finne øvelser som passer for den enkelte. Øvelsene skal ikke oppleves som enda en oppgave man må prestere i, men som en mulighet til å ta en pause og kjenne etter hva kroppen trenger.

Her er tre eksempler på øvelser du kan teste ut. Alle ligger på YouTube og er gratis å bruke:

En avspenning som passer for barn mellom 4 og 8 år:

En hvilestund for barn:
https://www.youtube.com/watch?v=trTJd1PHxjw

En avspenning som passer for barn mellom 7 og 12 år:

Pust med naturen (S-pust):
https://www.youtube.com/watch?v=3cQudxS_SBU

En pusteøvelse som passer for ungdom og voksne:

Vaguspust:
https://www.youtube.com/watch?v=eoUs2CkR6NE

Finn øvelsene som passer for deg!

Test gjerne noen av øvelsene, og kjenn etter hvordan de oppleves. Det er ikke sikkert at den samme øvelsen passer for alle. Noen liker guidet avspenning, andre foretrekker rolige pusteøvelser eller musikk.

Ønsker du flere forslag, finnes det mange avspenningsøvelser på blant annet Spotify, YouTube og ulike apper. Du finner også øvelser i «Selektiv mutisme – foreldrekurs» hos Snakkero.

Husk at målet ikke er å bli helt fri for stress eller aldri kjenne på uro. Målet er å bli bedre kjent med kroppens reaksjoner og finne strategier som kan hjelpe når noe blir vanskelig.