Når man har selektiv mutisme, kommer man ofte i situasjoner der det er vanskelig eller helt umulig å snakke. For mange kan det være nyttig å vite litt om hva som skjer i hjernen når dette skjer. For hva er det egentlig som gjør at stemmen ikke kommer, selv om man ønsker å snakke?
For å forstå dette trenger vi litt kunnskap om hvordan hjernen fungerer.
En enkel måte å forklare hjernens funksjoner på, er å dele dem inn i tre områder: overlevelseshjernen, følelseshjernen og tenkehjernen. Dette er en forenklet modell som kan hjelpe oss å forstå hvordan ulike funksjoner i hjernen samarbeider. I virkeligheten er hjernen mer sammensatt, og de ulike områdene arbeider tett sammen.
Overlevelseshjernen
Overlevelseshjernen er en betegnelse vi kan bruke på de delene av hjernen som styrer mange av de grunnleggende funksjonene som holder oss i live. Tenk på det som en slags autopilot som tar seg av ting vi ikke trenger å tenke på, som pust og hjerteslag.
Men hjernen har også et alarmsystem som skal hjelpe oss med å oppdage fare og reagere raskt dersom noe truer tryggheten vår. Når vi opplever fare, kan kroppen forberede seg på å kjempe, flykte eller fryse. Dette skjer automatisk, uten at vi trenger å bestemme oss for det.
Følelseshjernen
Følelseshjernen er en betegnelse vi kan bruke på de delene av hjernen som er viktige for følelser, motivasjon og minner. Den hjelper oss blant annet med å huske hva vi liker og ikke liker, og med å reagere på situasjoner som tidligere har vært ubehagelige eller skremmende.
Hvis vi har opplevd noe vanskelig, kan hjernen reagere når vi senere møter noe som minner oss om situasjonen. Det kan være noe vi ser, hører eller lukter. Vi trenger ikke alltid å være bevisst på hvorfor vi reagerer. Kroppen kan reagere med frykt eller ubehag før vi rekker å tenke over hva som skjer.
Følelsessystemene i hjernen samarbeider med alarmsystemet. Dersom hjernen oppfatter at noe kan være farlig, kan alarmsystemet aktiveres og sende signaler til kroppen om å kjempe, flykte eller fryse.
Å fryse betyr at man kan bli helt stille eller oppleve at det er vanskelig å bevege seg og handle slik man vanligvis gjør. Det kan føles som om kroppen låser seg.
Tenkehjernen
Tenkehjernen er en betegnelse vi kan bruke på de delene av hjernen som hjelper oss med å tenke, planlegge, løse problemer, ta beslutninger og lære nye ting. Den hjelper oss med å forstå sammenhenger, tenke fremover og vurdere ulike muligheter.
Når alarmsystemet i hjernen er aktivert, kan det bli vanskeligere å bruke disse funksjonene slik vi vanligvis gjør. Det betyr ikke at tenkehjernen slutter å fungere, men at oppmerksomheten og ressursene våre i større grad rettes mot det hjernen oppfatter som en mulig fare.
Når alarmen overdøver læreren
For å forstå litt bedre hvordan disse funksjonene virker sammen, kan vi se for oss tenkehjernen som en lærer i et klasserom. Læreren hjelper deg med å løse problemer, ta gode valg og tenke klart.
La oss se for oss at det oppstår en situasjon der du kjenner frykt. Da går en høy alarm av inne i klasserommet. Alarmen kommer av at hjernen har oppfattet noe som en mulig fare, og alarmsystemet sender signaler til kroppen om at den må være klar til å beskytte seg.
Når alarmen uler, blir det vanskelig for læreren å få oppmerksomheten din. Alarmen er så høy at det blir vanskelig å konsentrere seg om det læreren sier. Selv om læreren prøver å hjelpe deg med å tenke klart og klokt, kan det være vanskeligere å huske ting, løse problemer og tenke logisk.
Det er fordi hjernen prioriterer å håndtere det den oppfatter som en fare, fremfor andre oppgaver.
Når vi føler sterk frykt, kan vi altså få mindre tilgang til de delene av hjernens funksjoner som hjelper oss med å tenke klart og handle slik vi ønsker. Dette er en helt normal reaksjon som skal hjelpe oss med å håndtere farlige situasjoner. Men den kan også gjøre det vanskelig å utføre oppgaver som vanligvis er enkle for oss.
Hva skjer i hjernen ved selektiv mutisme?
Mennesker med selektiv mutisme kan ofte snakke helt fint i situasjoner der de føler seg trygge. Da fungerer samspillet mellom hjernens ulike systemer på en måte som gjør det mulig å kommunisere uten at angsten hemmer dem.
De kan samtidig vite med den tenkende delen av hjernen at det ikke er farlig å snakke med læreren, svare på et spørsmål eller hilse på noen de ikke kjenner så godt. Likevel kan kroppen reagere med sterk frykt når de kommer i slike situasjoner.
Hvordan kan det ha seg?
Ved selektiv mutisme har hjernen utviklet en sterk angstreaksjon knyttet til det å snakke i bestemte situasjoner eller med bestemte personer. Hjernen kan ha lært å forbinde disse situasjonene med ubehag eller fare. Dette skjer ikke nødvendigvis fordi man husker en bestemt vond opplevelse. Ofte vet man ikke selv når eller hvorfor vanskene startet.
Når en slik situasjon oppstår, kan alarmsystemet aktiveres selv om personen med selektiv mutisme vet at det egentlig ikke er farlig å snakke.
Kroppen kan da reagere med en frysreaksjon. Det kan oppleves som om munnen ikke vil åpne seg, stemmen ikke kommer, eller at det er umulig å få frem ordene. Noen opplever også at det blir vanskelig å bevege seg eller vise ansiktsuttrykk slik de vanligvis gjør.
Det betyr ikke at personen ikke vil snakke, eller at det bare handler om å tørre. Angsten kan hemme selve muligheten til å kommunisere muntlig i situasjonen.
Da hjelper det heller ikke å få beskjed om at det bare er å åpne munnen og snakke. Eller å si til seg selv at man må ta seg sammen. Når alarmsystemet er aktivert, er det ikke viljestyrke alene som får reaksjonen til å forsvinne.
Men det finnes en vei videre!
Selv om hjernen har lært å reagere med frykt i bestemte situasjoner, er det mulig å lære nye måter å reagere på. Man kan gradvis få erfaringer med at situasjoner som tidligere har vært vanskelige, kan bli tryggere.
Behandling av selektiv mutisme innebærer blant annet gradert eksponering. Det betyr at man øver på det som er vanskelig, gjennom små og overkommelige steg. Det er viktig at stegene tilpasses den enkelte, og at man ikke går raskere frem enn det som oppleves gjennomførbart.
Det kan også være nyttig å lære mer om hvordan kroppen og nervesystemet reagerer på frykt, og hva man kan gjøre for å finne mer ro. For noen kan dette være en viktig støtte i arbeidet med å utfordre angsten.
I fagartiklene som er lagt ut på siden her, skriver jeg mer om hva som skjer i kroppen og nervesystemet ved selektiv mutisme, og hvordan vi kan hjelpe kroppen med å finne mer ro.
PS! Du kan også lære mer om selektiv mutisme og hvordan man kan arbeide med vanskene i Selektiv mutisme – foreldrekurs hos Snakkero.