Selektiv mutisme forbindes ofte med barn, og mange kjenner til beskrivelsen av barnet som snakker hjemme, men er stille i barnehagen eller på skolen. Men selektiv mutisme forsvinner ikke nødvendigvis med alderen. Noen fortsetter å streve med kommunikasjon også som ungdom og voksne, selv om utfordringene kan endre form over tid.

Å leve med selektiv mutisme som voksen kan påvirke langt flere områder av livet enn det å snakke eller ikke snakke. Det kan få betydning for utdanning, arbeidsliv, sosiale relasjoner og helt vanlige hverdagssituasjoner. Samtidig er erfaringene svært forskjellige fra person til person.

Hvordan kan selektiv mutisme vise seg i voksenlivet?

Selektiv mutisme kan arte seg ulikt hos voksne. Noen kan snakke relativt fritt i enkelte situasjoner, for eksempel på jobb, men oppleve store vansker i sosiale sammenhenger eller når de møter nye mennesker. Andre kan ha utfordringer med å kommunisere muntlig i flere deler av livet.

Det er heller ikke alltid slik at omgivelsene legger merke til vanskene. En person kan ha lært seg å håndtere bestemte situasjoner, forberede seg grundig eller bruke alternative måter å kommunisere på. Utad kan det derfor se ut som om personen mestrer mer enn det som faktisk oppleves på innsiden.

For noen kan utfordringene være tydeligst i situasjoner der de må ta initiativ, svare spontant eller rette oppmerksomheten mot seg selv. Det kan for eksempel være vanskelig å stille spørsmål, be om hjelp, delta i en samtale eller uttrykke egne meninger når flere lytter.

Arbeidsliv og utdanning

Arbeidslivet kan stille mange krav til muntlig kommunikasjon, og for voksne med selektiv mutisme kan utfordringene begynne allerede før man får en jobb.

Et jobbintervju innebærer ofte at man skal møte ukjente mennesker, svare spontant på spørsmål, fortelle om seg selv og egne ferdigheter og kanskje også håndtere uforutsette spørsmål. Dette kan være svært krevende. Noen kan ha gode kvalifikasjoner og være godt egnet for en stilling, men likevel streve med å få vist dette i intervjusituasjonen. Det kan også være vanskelig å ringe en arbeidsgiver, ta kontakt for å stille spørsmål om en utlysning eller følge opp en søknad.

For noen kan dette påvirke hvilke jobber de søker på. De kan velge bort stillinger de egentlig ønsker seg, fordi de forventer at intervjuer, kundekontakt, møter eller andre muntlige oppgaver vil bli for vanskelige. Andre kan foretrekke arbeid der det er mindre behov for muntlig kommunikasjon, selv om interessene og ferdighetene deres kanskje peker i en annen retning.

Også når man først har fått en jobb, kan selektiv mutisme påvirke arbeidshverdagen. Det kan være vanskelig å delta i møter, stille spørsmål, be om hjelp, gi uttrykk for egne meninger eller si fra dersom noe ikke fungerer. Samtaler med leder, kolleger eller kunder kan kreve mye forberedelse. Det kan også være utfordrende å ta initiativ til nye oppgaver, be om mer ansvar eller delta i sosiale aktiviteter på arbeidsplassen.

Noen kan oppleve at de ikke får vist hele sin kompetanse fordi muntlig kommunikasjon blir en begrensning. Andre kan bruke mye energi på å håndtere kommunikasjonssituasjoner gjennom arbeidsdagen. For enkelte kan dette føre til at de bytter jobb, reduserer stillingsprosenten eller blir stående utenfor arbeidslivet, selv om de har både evner og ønsker om å være i arbeid.

Utdanning kan by på mange av de samme utfordringene. Allerede i valg av utdanning kan forventninger om muntlig deltakelse påvirke hvilke alternativer man vurderer. Noen velger kanskje bort studier eller yrkesretninger de er interessert i, fordi de ser for seg at kravene til muntlig kommunikasjon blir for store.

Under utdanningen kan gruppearbeid, diskusjoner, muntlige presentasjoner, muntlige eksamener og det å stille spørsmål til lærere eller forelesere være særlig krevende. Det kan også være vanskelig å ta kontakt med medstudenter, delta sosialt eller oppsøke hjelp når man trenger det. I praksisperioder kan krav om å kommunisere med veiledere, kolleger, kunder, pasienter eller brukere skape ytterligere utfordringer.

Det er viktig å være klar over at kommunikasjonsvanskene ikke nødvendigvis sier noe om personens kunnskap, evner eller motivasjon. En student kan ha svært gode faglige forutsetninger, men streve med å formidle kunnskapen muntlig. En arbeidstaker kan være dyktig og ansvarsbevisst, men oppleve store barrierer i situasjoner der det forventes spontan muntlig kommunikasjon.

God tilrettelegging kan derfor ha stor betydning. Det kan for eksempel være aktuelt med alternative måter å gjennomføre enkelte vurderinger på, skriftlig kommunikasjon, mulighet for forberedelse før møter og samtaler, tydelige rammer og en fast kontaktperson. På arbeidsplassen kan det også være nyttig å avtale hvordan man kan stille spørsmål, formidle behov eller be om hjelp.

Tilrettelegging handler ikke om å fjerne alle utfordringer eller forventninger, men om å gjøre det mulig å vise kompetanse, delta og utvikle seg uten at kommunikasjonsvanskene alene blir avgjørende for hvilke muligheter man får.

Sosiale relasjoner og familieliv

Sosiale situasjoner kan være utfordrende også i voksenlivet. Det kan være vanskelig å bli kjent med nye mennesker, delta i gruppesamtaler eller ta initiativ til kontakt. Noen kan oppleve at det er lettere å kommunisere med én person enn med flere, eller at det er stor forskjell på å være sammen med mennesker man kjenner godt og mennesker man ikke kjenner.

Dette kan påvirke muligheten til å etablere og opprettholde vennskap. Andre kan misforstå tausheten og tolke den som manglende interesse, avstand eller et ønske om å være alene. I virkeligheten kan personen ønske kontakt og tilhørighet, men oppleve at det er vanskelig å uttrykke dette muntlig.

Selektiv mutisme kan også påvirke parforhold og familieliv. Det kan være krevende å møte partnerens venner eller familie, delta i familiesammenkomster eller kommunisere med mennesker man ikke kjenner så godt. For noen kan det også være utfordrende å ta ordet i møter med skole, barnehage eller andre instanser når man selv har fått barn.

Samtidig er det viktig å understreke at muntlig kommunikasjon ikke er den eneste måten å skape nære relasjoner på. Mange voksne med selektiv mutisme har gode og meningsfulle relasjoner, og bruker ulike kommunikasjonsformer for å uttrykke nærhet, omsorg og interesse.

Utfordringer i hverdagen

Mange hverdagssituasjoner innebærer at vi må snakke med mennesker vi ikke kjenner. Det kan være å bestille time hos lege eller tannlege, ringe offentlige kontorer, bestille mat, spørre om hjelp i en butikk eller ta kontakt med håndverkere og kundeservice.

For en voksen med selektiv mutisme kan slike situasjoner kreve mye forberedelse. Noen forsøker å unngå telefonsamtaler, ber andre om å ta kontakt på sine vegne eller velger digitale løsninger der det er mulig.

Det kan også være vanskelig å forklare egne behov eller si fra dersom noe ikke fungerer. Dette kan få praktiske konsekvenser, for eksempel ved at man ikke får stilt spørsmål, bedt om nødvendig hjelp eller formidlet viktig informasjon.

Selv om slike situasjoner kan virke små for andre, kan de utgjøre en betydelig belastning når de gjentar seg i hverdagen.

Det som ikke alltid synes

En viktig side ved selektiv mutisme hos voksne er alt arbeidet som kan foregå i forkant av og under en kommunikasjonssituasjon.

Noen bruker mye tid på å planlegge hva de skal si, øve på formuleringer eller tenke gjennom mulige svar. De kan grue seg til situasjoner lenge før de oppstår, og bruke mye energi på å håndtere dem når de først er der.

Andre utvikler strategier for å unngå situasjoner som oppleves vanskelige. De kan for eksempel la være å stille spørsmål, trekke seg fra sosiale aktiviteter eller overlate muntlig kommunikasjon til andre.

Slike strategier kan gjøre hverdagen mer håndterlig på kort sikt, men kan også begrense muligheten til å delta og prøve ut nye situasjoner. Det kan derfor være stor forskjell på hvordan en person fremstår utad, og hvordan vedkommende selv opplever hverdagen.

Det er viktig å se hele bildet. En person som gjennomfører en arbeidsdag, studerer eller deltar i sosiale sammenhenger, kan samtidig bruke mye energi på å håndtere kommunikasjonsutfordringer.

Når selektiv mutisme fører til utenforskap

For noen voksne kan selektiv mutisme få konsekvenser som strekker seg langt utover de enkelte situasjonene der det er vanskelig å snakke. Når muntlig kommunikasjon blir en barriere i mange deler av livet, kan det også begrense muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med andre.

Noen kan ha valgt bort utdanninger, arbeidsplasser eller sosiale aktiviteter fordi de forventer at kommunikasjonskravene vil bli for krevende. Andre kan ha forsøkt, men opplevd at det blir vanskelig å gjennomføre utdanning, komme inn i arbeidslivet eller bli værende i en jobb. Over tid kan dette føre til at man får færre muligheter til å utvikle seg faglig, delta i arbeidslivet og oppleve tilhørighet.

Utenforskap kan også oppstå på det sosiale området. Når det er vanskelig å ta initiativ, delta i samtaler eller bli kjent med nye mennesker, kan det bli krevende å etablere vennskap og finne sin plass i ulike fellesskap. Man kan ønske å delta, men likevel bli stående på utsiden fordi kommunikasjonen ikke fungerer slik situasjonen forventer.

Det er viktig å forstå at dette ikke nødvendigvis handler om manglende interesse, motivasjon eller ønske om kontakt. Mange voksne med selektiv mutisme ønsker å delta, bidra og være en del av fellesskapet, men møter barrierer som andre kanskje ikke ser.

Derfor handler hjelp og tilrettelegging om mer enn å gjøre det lettere å snakke. Det handler også om å gi mennesker mulighet til å ta utdanning, delta i arbeidslivet, etablere relasjoner og oppleve tilhørighet. Å forebygge utenforskap bør være en viktig del av arbeidet med selektiv mutisme – også når personen har blitt voksen.

 

Å få hjelp som voksen

Voksne med selektiv mutisme er en gruppe som ofte får mindre oppmerksomhet enn barn med diagnosen. Det kan være flere grunner til dette. Mange forbinder selektiv mutisme med barndommen, og noen voksne har kanskje aldri fått en grundig vurdering eller forstått hvorfor kommunikasjon har vært vanskelig i bestemte situasjoner.

Det kan også være krevende å be om hjelp når selve kontakten med hjelpeapparatet innebærer muntlig kommunikasjon. Derfor er det viktig at det finnes muligheter for å ta kontakt skriftlig, for eksempel via e-post eller digitale skjemaer.

Hjelp og oppfølging må ta utgangspunkt i den enkeltes erfaringer, behov og mål. Aktuelle områder kan være:

  • Kunnskap og forståelse: Å forstå hva selektiv mutisme er, hvordan angst kan påvirke kommunikasjon, og hvorfor vanskene oppstår i bestemte situasjoner.
  • Kroppslig trygghet og regulering: Å bli kjent med kroppens reaksjoner og lære strategier som kan hjelpe når man opplever uro eller beredskap.
  • Følelser og selvbilde: Å utforske hvordan selektiv mutisme har påvirket selvfølelse, identitet og opplevelsen av å høre til.
  • Gradvis øving: Å arbeide med situasjoner personen selv ønsker å mestre bedre, gjennom små og tilpassede steg.
  • Kommunikasjon i hverdagen: Å finne gode strategier for arbeid, utdanning, sosiale relasjoner og praktiske situasjoner.

Tilrettelegging kan også være viktig. På arbeidsplassen kan det for eksempel være nyttig med skriftlig informasjon, tydelige møteagendaer, mulighet til å forberede seg eller avtalte måter å stille spørsmål på. Målet er ikke å fjerne alle kommunikasjonskrav, men å skape rammer som gjør det mulig å delta og utvikle seg.

Det er ikke for sent å få hjelp

Selektiv mutisme kan ha stor betydning for livet også etter barndommen. Samtidig er det viktig å formidle at det ikke er for sent å få hjelp, og at endring er mulig også i voksen alder.

Målet trenger ikke å være at man skal kunne snakke fritt i alle situasjoner. For noen kan det viktigste være å kunne delta mer på jobb, ta kontakt med helsevesenet, uttrykke egne behov eller få større frihet i sosiale sammenhenger. For andre kan målene være helt annerledes.

Det viktigste er at den voksne selv får være med på å definere hva som er betydningsfullt, og at hjelpen tilpasses personens liv og ønsker.

Voksne med selektiv mutisme trenger også å bli sett og forstått. Mer kunnskap om hvordan tilstanden kan påvirke voksenlivet, er viktig for at flere skal få mulighet til å bli kartlagt, få relevant hjelp og oppleve større frihet i egen kommunikasjon.